Male rommet selv? Slik ser det ikke ut som et skoleprosjekt
Maling er den billigste oppgraderingen et rom kan få, og det meste kan du klare selv. Men forskjellen på «helt grei» og «ser proft ut» ligger i det kjedelige: forarbeidet.
Skrevet av Renovera AS, org.nr 937 068 425. Snekker, maler og totalrenovering for privatkunder i Oslo og omegn.
,
Les underlaget før du bestemmer noe som helst
Finn ut hva som allerede sitter på veggen. Det tar et kvarter, og avgjør både hva du må kjøpe og hvor lenge jobben tar.
Gammel maling. Tørk over et lite felt med fuktig klut. Farger det av, eller kjennes overflaten krittaktig, er det trolig en eldre type som ny maling ikke fester på uten videre. Riss så i et felt som ikke synes. Slipper malingen i flak, må det løse skrapes bort, ellers drar det nye strøket med seg det gamle.
Tapetrester. Se etter i et hjørne, bak en list eller ved en kontakt. Malt tapet som sitter godt kan ofte males over, men bobler og løse skjøter blir bare tydeligere med nytt strøk.
Fuktmerker. Gule ringer, mørke felt langs yttervegg, misfarging under et vindu. Ikke mal over dem. Maling skjuler ikke fukt, den utsetter beskjeden, og gamle merker slår gjennom nytt strøk hvis de ikke sperres. Finn kilden først.
Tidligere sparkling. Hold en lommelykt tett inntil veggen og la lyset stryke langs den. Da dukker gamle sparkelflekker og skjøter opp, ting du ikke ser rett forfra. Samme test bruker du på ditt eget arbeid senere.
Bruk 70 % av tiden før du åpner malingsspannet
Det ingen forteller deg: malere bruker mesteparten av tiden på alt annet enn å male. Vask veggene (såpe og vann holder lenge), sparkle hull etter skruer og plakater, og slip ujevnheter. Maler du rett over gamle hull, ser du dem resten av året, spesielt når sola står inn vinduet. Å hoppe over forarbeidet fordi det ikke synes, er en av de vanligste feilene folk gjør når de pusser opp selv.
Rigg rommet så jobben går fortere enn den skulle
Et rom som er rigget riktig maler seg nesten selv. Er det ikke det, går halve tiden med til å flytte ting og lete etter kluten.
Tøm rommet, og sett det som må bli igjen midt på gulvet under tildekking. Hele listen over hva som bør ut står i artikkelen om å forberede hjemmet før oppussing. Dekk gulvet med noe som ikke sklir, for byggeplast forskyver seg hver gang du flytter stigen.
Samle så alt du trenger inne i rommet: spann, rull, pensel, malerbøtte, klut og en pose til søppel. Grunnen er ikke ryddighet. Går du ut midt i en vegg for å hente noe, rekker kanten på det du nettopp rullet å tørke, og der har du en skjøt du ser resten av tiden.
Ikke kjøp den billigste rullen
Selve malingen kan gjerne være midt på treet i pris, men en billig rull loer og etterlater striper. En god rull, et teleskopskaft og en skikkelig pensel til kantene koster et par hundrelapper ekstra og sparer deg for et helt strøk.
Tre andre ting utgjør større forskjell enn de ser ut til. Et teleskopskaft lar deg male i full høyde med kroppsvekten bak rullen, i stedet for å strekke deg fra en stige med bare armen. En malerbøtte med rist gir jevn mengde på rullen hver gang, og det er ujevn mengde som lager striper. Og et sparkelsett med to bredder, én smal til hullene og én bred til å dra ut skjøten, gjør at du slipper å slipe ned det du nettopp fylte. Hele skillet mellom verktøy som er verdt penger og verktøy du kan spare på, står i artikkelen om vanlige feil folk gjør når de pusser opp selv.
Ta rommet i riktig rekkefølge
Rekkefølgen er tak, vegger, lister og karmer, og dører til slutt. Prinsippet: ovenfra og ned, og fra det som spruter til det som må bli pent.
Taket først, fordi alt som ryker fra rullen faller nedover. Tar du taket etter veggene, får du hvite prikker over hele den ferdige veggen.
Lister, karmer og gerikter mot slutten. De males med en annen og blankere maling enn veggene, og ved å ta dem sist kan du dra en skarp kant mot en vegg som allerede er ferdig.
Dørene helt til sist. Best blir det om du tar dem av hengslene og legger dem flatt på et par bukker, for maling som ligger vannrett renner ikke. En dør skal dessuten være herdet før den lukkes, ellers klistrer den seg til karmen. Skal du bytte gulv i samme runde, mal før gulvet legges.
Teknikken: tenk «W»
Rull malingen på i store W-bevegelser og fyll deretter feltet uten å løfte rullen. Jobb i felter på cirka én meter, og rull alltid det siste draget i samme retning: ovenfra og ned. To tynne strøk slår ett tykt, hver gang.
Skjøtene er der amatørjobber avslører seg. Regelen er å alltid rulle inn i en kant som fortsatt er våt. Derfor tar du én vegg om gangen, fra hjørne til hjørne, og går ikke fra den før den er ferdig. En vegg er den minste enheten du kan avbryte på, ikke et felt.
Kantene skjæres med pensel rett før du ruller feltet ved siden av, ikke i en egen runde dagen før. Da smelter penselstrøk og rullestruktur sammen mens begge er våte. Ellers får du en rand med annen struktur langs alt listverk.
Hjørnene tar du med pensel, og ruller inntil fra begge sider. Møter to ulike farger hverandre i et hjørne, legg skjøten en hårsbredd inn på den mørkeste siden, for der syns et avvik minst.
Overgangen mot taket løses ved at den som males sist eier kanten. Er taket hvitt og veggen farget, males taket først og litt ned på veggen, og så trekkes den skarpe kanten med veggfargen.
Feilene skjer i utførelsen, ikke i valget av maling
Fire ting går igjen, og ingen av dem handler om hvilken maling som ble kjøpt.
- For tykke strøk. Fristelsen er størst når dekkevnen er dårlig. Resultatet er renn, ujevn glans og et lag som herder ulikt
- For store felt om gangen. Du rekker ikke inn i kanten før den har begynt å tørke, og da har du en skjøt. Er det varmt i rommet, må feltene bli mindre, ikke større
- For dårlig lys. En taklampe rett over lyser flatt ned og skjuler nøyaktig det du trenger å se. En byggelampe lavt og på skrå viser både felt du har hoppet over og steder der laget er for tynt, mens du ennå kan gjøre noe med det
- Flere spann uten å blande. Bruker du mer enn ett spann på samme flate, hell dem sammen i en bøtte først. To spann kan skille seg minimalt, og forskjellen står midt på veggen for alltid
Mørke farger er vanskeligere enn de ser ut til
Dype farger som burgunder og marineblå er populære, men de avslører alt: skjolder, ujevnt underlag og for tynne strøk. Bruk tonet grunning i nesten samme farge, ellers kan du fort stå der på strøk nummer fire ved midnatt.
Når bør du ringe en maler?
- Tak. Tyngre enn det ser ut, og striper synes alltid. Et tak har ingen hjørner å bryte flaten med, så hele arealet må være vått samtidig
- Skader i veggen som trenger mer enn litt sparkel. Sprekker som går igjen, store felt som må rettes opp, eller underlag som slipper. Da er jobben å bygge opp en flate, ikke å male den
- Alt som lukter fukt. Merker som kommer tilbake, eller misfarging som brer seg. Årsaken må finnes før noe males
- Utvendig maling. Stillas, husvask og værvinduer er en verden for seg, og feil vær på feil dag koster deg hele strøket
- Rom med stor takhøyde eller trapp. Da handler det om sikker tilkomst, ikke om penselføring
- Når det bare må bli riktig første gang, for eksempel før visning
En helt grei mellomting er å gjøre veggene selv og sette bort taket og forarbeidet. Si fra om det når du ber om pris, så får du tilbud på akkurat den delen.
Vil du ha veggene gjort ordentlig med én gang?
Vi kommer og ser på rommet gratis og uforpliktende, og du vet hva jobben koster før vi åpner første spann.
Book en gratis befaring